Skip to main content

Stedet og historien

Historisk Betydning og Navneoprinnelse

Ravnkloa er navnet på allmenningen i enden av Munkegata, fra Olav Tryggvasons gate til Kanalen. Navnet er påvist i historiske kilder allerede i 1619, da en Peder Raffnklau er nevnt.

Les mer

Dette var før Cicignons barokke byplan fra 1681 som formet Munkegata som byens viktigste hovedgate i aksen mellom Nidarosdomen og Munkholmen, og som allmenningen i Ravnkloa er en del av.

Ravnkloa er også navn på flere tidligere bygårder mellom Munkegata og fjorden, vest for allmenningen. Navnet finnes første gang brukt om selve allmenningen i begynnelsen av 1700-tallet.

Ravnkloas rolle i Trondheims havneutvikling

Havna i Ravnkloa lå opprinnelig åpen mot fjorden. På 1860-tallet ble den første moloen, Olsenmoloen, etablert på sandørene nord for byen som beskyttelse for bryggene i Fjordgata. Moloen ble senere innlemmet i Stadsingeniør Dahls storstilte havneutbygging på 1880-tallet.

Les mer

Utbyggingen knyttet sammen Meråkerbanen i nord og Rørosbanen i sør, med en felles stasjonsbygning på Brattøra. Det ble da etablert bru over seilingsløpet til Ravnkloa, opprinnelig som svingbru, som omkring 1920 ble utvidet og gjort fast.

Senere utbygginger av jernbane- og veganlegg på Brattøra begrenser i dag den visuelle kontakten mellom Ravnkloa og Munkholmen. Ravnkloløpet er opprettholdt som kanal under bruene, og kan passeres av lave båter, bl.a. Munkholmbåtene. Større fartøy seiler inn til Vestre Kanalhavn, via Skansen.

Fiskehandel og torghandel i Ravnkloa

Det har foregått fiskehandel i Ravnkloa fra gammelt av, og i 1841 begynte man også med torghandel. Bønder fra Frosta og fiskere fra Fosen la til med sine båter her, og solgte varer rett fra båtene og i Ravnklobakken. Etter at Olsenmoloen ble oppført fikk man også en god havn i Ravnkloa, og handelen tok seg sterkt opp.

Fiskehallens utvikling og severdighet

I 1896 fikk Trondhjems Fiskeriselskab grunn til å anlegge et fisketorg nederst i Ravnkloallmenningen. I 1945 ble det oppført en midlertidig fiskehall, og handelen ble flyttet innendørs.

Les mer

Denne ble i 1960 erstattet av en ny fiskehall hvor flere fiskehandlere drev utsalg. Fiskhallen, som var tegnet av arkitekt Knut O. Bergersen, utviklet seg til å bli en av byens store severdigheter.

I 1999 ble den gamle fiskehallen revet, og en ny fiskehall sto ferdig i 2000, tegnet av Pir II Arkitekter. Her har Ravnkloa Fisk og Skalldyr drevet utsalg og servering fram til utgangen av 2021.

Ravnkloa som byrom og kulturelt senter

Selve byrommet ble opprustet til byjubileet i 1997, utformet av Pir II Arkitekter og Asplan Viak. Allmenningen er brolagt og rommer et amfi med sittebenker. I byrommet finnes en stor frittstående klokke, Ravnkloklokka, som kom på plass i 1904, og ble erstattet av en kopi i 1997. Her står også skulpturen «Den siste viking», utført av Nils Aas.

Havnebassenget og nåtidens bruk

I havnebassenget er det anlagt flytebrygge som i dag bl.a. brukes av Munkholmbåtene og NTNU’s nye autonome og elektriske ferge. Byfiskere driver sporadisk salg av reker direkte fra båt i sommersesongen.

Ravnkloa er også et viktig sted for arrangementer, folkefester og seremonier. Det var her kongeparet steg i land til signingen i Nidarosdomen i 1991. Det samme gjorde de til 25-årsjubileet i 2016.